St. Olav — katolsk kirkeblad — har startet en serie om de moderne paver, basert på mandagsimpulsene i Vatikanradioen, ved pater Ole Martin. Her følger den første artikkelen, den ble trykket i 3/2014.
Vårens helligkåring av Johannes XXIII og Johannes Paul II kan være en god anledning til å se nærmere på rekken av moderne paver. Hvem var de, og hvordan arter det seg, det embedet de bekledde?
Da den folkekjære og karismatiske pave Johannes Paul II døde, regnet mange med at deltagelsen ved pavelige arrangementer ville synke. Da den reserverte Joseph kardinal Ratzinger ble valgt til pave, vant denne antagelse ytterligere oppslutning. Disse spådommer gikk ikke i oppfyllelse. Strømmen av troende til de pavelige liturgier og arrangementer i Rom ble ikke merkbart svekket under Benedikt XVIs pontifikat. Og siden pave Frans ble valgt, er strømmen blitt meget sterkere.
Ikke ekte pilegrimer?
Kritiske røster utenfor Kirken vil kan skje anføre at man bør skille mellom pilegrimer og turister, og at Paven til trekker seg like mange av de sistnevn te som de førstnevnte. Det er mulig, men det rause Rom tar imot kreti og pleti. Kirken kjenner til hele spekteret av menneskets religiøse gråtoner. Å sette skarpe og fordømmende sort/ hvite skiller mellom mennesker, må de fundamentalistiske ateister gjerne få beholde sitt monopol på. Kirken skiller riktignok skarpt mellom godt og ondt, sannhet og løgn, Gud og djevelen, men vet at de fleste mennesker ikke fullt og helt står på den ene eller andre side i denne kampen.
