Anders kardinal Arborelius O.C.D, biskop av Stockholm, ledet retretten i menigheten lørdag 11. februar. Det var stort for vår menighet å ha en kardinal på besøk. Gjesten selv ønsket å bli kalt biskop Anders, og med sin enkle stil førte han de fremmøtte inn i temaet om å være i Guds nærvær.

Et «du», et «nu» og et «ja»

Biskop Anders la vekt på å finne Gud, som alltid er der, i vårt indre. Det er vi mennesker som strever med å holde oss borte fra alle de unyttige tingene. En fornærmelse 30 år tilbake i tid gir vi mye oppmerksomhet og pleie, og så glemmer vi å slippe Gud til, som alltid lengter i vårt indre etter å gjøre noe i våre liv. Gjennom dåpen er vi forenet med Gud. Vi må øve oss på å vende oss bort fra vårt «jeg» til et «du», Den evige Gud.

I andre seksjon gikk biskop Anders videre fra et «du» til et «nu». Så lenge våre tanker kretser om det som hører fortiden til, eller bekymrer oss for det som kan skje i fremtiden, så er vi sjelden hjemme i oss selv, der hvor vi kan finne Gud. Det er i nåtiden, et øyeblikkets sakrament, vi har mulighet til å møte Gud. Bønnen kan vi ikke kontrollere. Bønn er en evne som vi mottar i nåde, slik at det blir samhandling med Gud. Vi kan finne frommere mennesker i andre religioner. Det som gjør bønnen til en kristen bønn, er at den er rettet til Faderen ved, i og gjennom Jesus. Det er et privilegium vi kristne har, en gave fra vår dåp.

Messen etter refleksjonene ble feiret på dagen for Vår Frue av Lourdes. Her trakk biskopen fram Maria sitt «ja» som avgjørende for å slippe Gud til. Dette «ja» er også til stor oppmuntring for de troende. Ved å gi opp vårt eget, så får Gud vise oss mer av alt Han har å gi.

Tilbedelse og skriftemål

I retretten inngikk tilbedelse og tilbud om skriftemål, som flere fikk benyttet seg av. En trivelig lunsj mellom refleksjonene gav anledning til å høre fra flere som hadde reist, kort eller langt, for å være med på retretten.