Se en video (ca. 6 min.) eller les et intervju med p. Stamnestrø (mars 2018) om menigheten, lagt ut på katolsk.no.
Opplysninger om menighetsråd og andre i menigheten blir oppdatert på nettsiden til Oslo katolske bispedømme, se her.
Vår menighet, Vår Frue kirke, hører inn under Trondheim Stift — Midt-Norge med Mgr. Erik Varden OCSO som biskop. Stiftet har et eget nettsted, https://www.trondheimstift.no/
Se også biskop Varden sitt nettsted: coramfratribus.com.
Fra menighetens historie:
Katolikkene på Sunnmøre sognet til St. Sunniva i Molde, men menighetens prester kom for å feire messen i Ålesund noen ganger hvert år. I 1954 ble det innredet et kapell i et privat hus. Antallet katolikker på Sunnmøre økte jevnt i 1950-årene, og kapellet ble for lite. Vikariatet2 kjøpte en tomt med et bolighus i Borgund kommune i 1958. I huset var det plass til et lite sykehjem, og tre Karl Borromeussøstre flyttet inn i august samme år.
Byggearbeidet for kirke og prestegård ble påbegynt i januar 1960. Samtidig ble p. Scherf utnevnt til sogneprest for menigheten, som fra begynnelsen av telte 45 medlemmer. Kirken ble innviet av biskop Rüth 5. juni. Menighet og kirke fikk navnet Vår Frue. Sognepresten i Ålesund (Den norske kirke), Monrad Norderval, var til stede ved innvielsen og viste seg ellers som en god venn av den nye menighet.
1. pinsedag 1960 ble Vår Frue Kirke i Ålesund vigslet av biskop Rüth. Kirken har ca. 120 sitteplasser pluss et lite galleri. En alminnelig messesøndag er kirken vanligvis fullsatt, og man skjønner fort at man er med i den verdensvide kirke.
Mange på Sunnmøre har gode følelser for «Mariaheimen», nærmeste nabo til kirken. Huset ble brukt som rekonvalesenthjem, men solgt på 70-tallet. St. Karl Borromeussøstre fra Nederland hadde sin tjeneste der gjennom mange år. På folkemunne blir den katolske kirken i Ålesund gjerne kalt «Mariakirken».
I det området hvor Borgund kirke og Sunnmøre Museum ligger i dag, har det tidligere vært fire katolske kirker.
1 Bernt I. Eidsvig i DEN KATOLSKE KIRKE I NORGE. Fra kristningen til idag Oslo 1993, s. 344 (digital tilgang hos Nasjonalbiblioteket fra norske IP-adresser).
2 Ibid s. 260: «Både apostoliske prefekturer og apostoliske vikariater brukes som betegnelse på kirkelige misjonsområder. Et vikariat har høyere status. Misjonen er etablert og har fått sin ordnede forvaltning, sogn, skoler osv.»
3 Kolbjørn Hellevik i St.Olav nr. 2/2010, s. 18