Hva er egentlig messens mening?


For ti år siden utgav pave Benedikt XVI dokumentet Summorum Pontificum, som gav prester lettere anledning til å feire den gamle tridentinske messen. Men hva slags messe var egentlig dette, og hvorfor kom en endret messe på plass etter Det annet Vatikankonsil (1962–65)? Og hva er egentlig messens mening?

Les intervju (del 1) av pater Ole Martin på katolsk.no — «I messen møtes jord og himmel».

Og her er del 2 av intervjuet.

Herren er oppstanden!

Den tomme grav
Herren er oppstanden! Ja, Han er sannelig oppstanden!

Frykt ikke! Jeg vet vel at dere ser etter Jesus, han som ble korsfestet. Men han er ikke her, han er oppstanden, slik som han sa — kom bare hit og se stedet hvor han lå! Matt 28,5-6

Oktober og rosenkrans

Maria_rosenkransen
7. oktober er dagen for Vår frue av Rosenkransen. Oktober måned er også tiden for å fornye bruken av rosenkransen. Trenger du inspirasjon til å finne den frem igjen? Les på  katolsk.no både om opprinnelsen til rosenkransen og om hvilke Guds gjerninger som har åpenbart seg for troende idet de på barnlig og tillitsfull vis har påkalt Herrens mor.

Fastemandat for Oslo katolske bispedømme og Trondheim stift 2015

1. Bot er en del av kristenlivet. Boten minner om og er uttrykk for omvendelsen som vi alle er forpliktet til, for å komme nærmere Kristus og våre lidende medmennesker.

2. Boten er spesielt knyttet til skriftemål og personlig omvendelse, men også til årets fredager, til forberedelsen av store høytider og hendelser i livet og til andre felles botshandlinger i Kirken.

3. Boten kan komme til uttrykk ved faste, dvs. ved å spise mindre enn vanlig, og ved abstinens, dvs. å avstå fra kjøtt eller annen føde. Boten kan også komme til uttrykk ved mer intens innsats i bønn og karitativt arbeid enn vanlig.

4. Fastetiden er tiden for individuell og kollektiv forberedelse til påskehøytiden, bl.a. gjennom bot og korsveisandakter. Særlig følger vi dem som skal døpes under påskevigilien. Fastetiden begynner askeonsdag (i år: 18. februar). Denne dag samt langfredag (i år: 3. april) er felles faste- og abstinensdager i hele Kirken. Disse dager innbys vi også til å delta i de spesielle liturgiske feiringer.

5. Fastebudet gjelder alle fra fylte 18 år til fylte 59 år, abstinensbudet alle fra fylte 14 år. Sykdom og andre spesielle forhold begrunner unntak fra faste- og abstinensbudet.

Oslo, 16. februar 2015.vapen

✠ BERNT I. EIDSVIG CAN.REG.
 
Biskop av Oslo
og ap. administrator i Trondheim stift

Ny serie i St. Olav: «Moderne paver»

St. Olav — katolsk kirkeblad — har startet en serie om de moderne paver, basert på mandagsimpulsene i Vatikanradioen, ved pater Ole Martin. Her følger den første artikkelen, den ble trykket i 3/2014.

St.Olav kirkeblad

Mye å lese i siste nummer av St. Olav, med fordypninger, reportasjer, nyhetsmeldinger m.m. Ta kontakt for å bestille et abonnement eller gi en gave til bladet. Bladet sendes forøvrig alle registrerte katolske husstander.

Vårens helligkåring av Johannes XXIII og Johannes Paul II kan være en god anledning til å se nærmere på rekken av moderne paver. Hvem var de, og hvordan arter det seg, det embedet de bekledde?

Da den folkekjære og karismatiske pave Johannes Paul II døde, regnet mange med at deltagelsen ved pave­lige arrangementer ville synke. Da den reserverte Joseph kardinal Ratzinger ble valgt til pave, vant denne antagelse ytterligere oppslutning. Disse spådom­mer gikk ikke i oppfyllelse. Strømmen av troende til de pavelige liturgier og arrangementer i Rom ble ikke merk­bart svekket under Benedikt XVIs pon­tifikat. Og siden pave Frans ble valgt, er strømmen blitt meget sterkere.

Ikke ekte pilegrimer?
Kritiske røster utenfor Kirken vil kan­ skje anføre at man bør skille mellom pilegrimer og turister, og at Paven til­ trekker seg like mange av de sistnevn­ te som de førstnevnte. Det er mulig, men det rause Rom tar imot kreti og pleti. Kirken kjenner til hele spekteret av menneskets religiøse gråtoner. Å sette skarpe og fordømmende sort/ hvite skiller mellom mennesker, må de fundamentalistiske ateister gjerne få beholde sitt monopol på. Kirken skiller riktignok skarpt mellom godt og ondt, sannhet og løgn, Gud og djevelen, men vet at de fleste mennesker ikke fullt og helt står på den ene eller andre side i denne kampen.

Les mer

Sannhet og enhet

Pater Ole Martin kommenterer Ulf Ekman sin forestående konvertering til Den katolske kirke (Dagen 21.3.14), samt redaktør Selbekk sin henvisning til det lutherske syn — «Skriften alene», «troen alene» og «nåden alene», Dagen 15.3.14.

Fellesskapet av troende er blitt ledet av Den Hellige Ånd

Tradisjonen med stor «T» er den levende Gud som leder sin kirke. Jesus sa: «Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alle ting», Joh. 14,26

Ulf Ekman konverterer til Den katolske kirke. Det gjør han som et svar på Jesu bønn om at «de alle må være ett» (Joh. 17,21). Men han ofrer ikke sannheten på enhetens alter. Tvert imot hevder han å ha funnet sannhetens fylde i Den katolske kirke. Sann enhet kan bare tuftes på Sannheten – altså Han som bad om at de alle må være ett.

Som så mange andre konvertitter beskriver Ekman konversjonen som et trossteg først og fremst i kontinuitet med – og ikke som et brudd på – sin tidligere trosreise. Ikke desto mindre innebærer en konversjon også brudd. For den som konverterer, bryter med sine tidligere oppfatninger som viser seg å være i strid med den katolske lære.
Les mer

Intervju med pater Ole Martin i Sunnmørsposten

Ole Martin Stamnestrø

Brytningstid:
«Kjære Gud, fra Sunnmørsposten her: Er det bare hvis du finnes at det gir mening å snakke 
om mening?»

Intervju ved Bjørn Vatne, Smp. 13.01.14, gjengitt med tillatelse:

Vet han hvor lite jeg har skjønt? At jeg føler meg som en inntrenger i det religiøse, som en storfotet brande på en nysådd plen?

Ole Martin Stamnestrø unnskylder seg for at det er så varmt i presteboligen i dag. Presten i katolske Vår Frue kirke i Ålesund har fyrt med ved, da er det ikke så lett å holde styringen. Midt i stuen står et lite skrivebord, jeg har sett ham gjennom vinduet før jeg ringte på, bøyd over skjermen som lyser opp ansiktet.

Bak den, den store bokhyllen med tunge, skinninnbundne bøker. Han byr på rester av julekakene, unnskylder seg for at de er litt tørre, setter seg, koster noen smuler av det ellers uklanderlige fotside prestekjolen, sutanen, det svarte plagget som tegner et bilde av århundrer med tradisjon jeg vet nesten ingenting om.

Les mer