Barnet utfordrer oss

En julebetraktning

FØDES PÅNY: «Når vi feirer messen, er det Jesus som kommer ned fra Himmelen og fødes på alteret; den samme Jesus som ble født for 2000 år siden i Betlehem», skriver p. Ole Martin Stamnestrø. Ill.: «Den hellige familie» av Lorenzo Costa il Vecchio (1460 – 1535)

Jesusbarnet er ikke søtt, det er hellig, og det er godt. Det er kommet ned til jorden for å ta oss med opp til Himmelen.

Tekst: P. Ole Martin Stamnestrø

«Tradisjoner og minner» heter en av mine yndlingsbøker. Det er en god tittel, for boken er en erindringsbok. Boken er skrevet av Francis Bull, professor i litteraturhistorie. Noen husker kanskje fortsatt hans fengslende radio- og fjernsynsforedrag på 60-tallet. Professor Bull skrev boken mens han satt i fangenskap på Grini under krigen. Han visste at det var høyst uvisst om han kom til å overleve, og han skrev derfor en tilbakeskuende bok om det liv han hadde levet. «Tradisjoner og minner» – en god tittel på en god bok.

Les videre på katolsk.no.

Den hellige Jomfru Maria: Jesu mor, Morgenstjernen og knuteløseren


I den sjette artikkelen i serien Katolske skatter som publiseres på katolsk.no handler det om Maria. Eirik A. Steenhoff intervjuer p. Ole Martin og tar for seg dogmet om Marias uplettede unnfangelse, Maria som morgenstjernen, Maria som floke og knuteløser og som helgen for det hverdagslige. P. Ole Martin er også inne på skepsisen som råder i en del kirkesamfunn i forhold til Maria.
Den katolske Mariadyrkelsen fremstilles ofte av protestanter som et viktig hinder for enhet. Sier du at det egentlig er motsatt — at en felles forståelse av Maria er et vilkår for enhet?
— Ja, det tror jeg, svarer p. Stamnestrø. — I troens vev henger alt sammen, og Maria er ikke hva vi ville kalle en perifer skikkelse. Hun står trygt plantet helt inntil sentrum. Derfor burde hun være felles for alle kristne.

La oss be om at alle kristne vil motta sannheten om Maria, slik at sannheten om hennes Sønn kan utbres. (P. Ole Martin Stamnestrø)

Les hele intervjuet her.

Hva er egentlig messens mening?


For ti år siden utgav pave Benedikt XVI dokumentet Summorum Pontificum, som gav prester lettere anledning til å feire den gamle tridentinske messen. Men hva slags messe var egentlig dette, og hvorfor kom en endret messe på plass etter Det annet Vatikankonsil (1962–65)? Og hva er egentlig messens mening?

Les intervju (del 1) av pater Ole Martin på katolsk.no — «I messen møtes jord og himmel».

Og her er del 2 av intervjuet.

Herren er oppstanden!

Den tomme grav
Herren er oppstanden! Ja, Han er sannelig oppstanden!

Frykt ikke! Jeg vet vel at dere ser etter Jesus, han som ble korsfestet. Men han er ikke her, han er oppstanden, slik som han sa — kom bare hit og se stedet hvor han lå! Matt 28,5-6

Oktober og rosenkrans

Maria_rosenkransen
7. oktober er dagen for Vår frue av Rosenkransen. Oktober måned er også tiden for å fornye bruken av rosenkransen. Trenger du inspirasjon til å finne den frem igjen? Les på  katolsk.no både om opprinnelsen til rosenkransen og om hvilke Guds gjerninger som har åpenbart seg for troende idet de på barnlig og tillitsfull vis har påkalt Herrens mor.

Fastemandat for Oslo katolske bispedømme og Trondheim stift 2015

1. Bot er en del av kristenlivet. Boten minner om og er uttrykk for omvendelsen som vi alle er forpliktet til, for å komme nærmere Kristus og våre lidende medmennesker.

2. Boten er spesielt knyttet til skriftemål og personlig omvendelse, men også til årets fredager, til forberedelsen av store høytider og hendelser i livet og til andre felles botshandlinger i Kirken.

3. Boten kan komme til uttrykk ved faste, dvs. ved å spise mindre enn vanlig, og ved abstinens, dvs. å avstå fra kjøtt eller annen føde. Boten kan også komme til uttrykk ved mer intens innsats i bønn og karitativt arbeid enn vanlig.

4. Fastetiden er tiden for individuell og kollektiv forberedelse til påskehøytiden, bl.a. gjennom bot og korsveisandakter. Særlig følger vi dem som skal døpes under påskevigilien. Fastetiden begynner askeonsdag (i år: 18. februar). Denne dag samt langfredag (i år: 3. april) er felles faste- og abstinensdager i hele Kirken. Disse dager innbys vi også til å delta i de spesielle liturgiske feiringer.

5. Fastebudet gjelder alle fra fylte 18 år til fylte 59 år, abstinensbudet alle fra fylte 14 år. Sykdom og andre spesielle forhold begrunner unntak fra faste- og abstinensbudet.

Oslo, 16. februar 2015.vapen

✠ BERNT I. EIDSVIG CAN.REG.
 
Biskop av Oslo
og ap. administrator i Trondheim stift

Ny serie i St. Olav: «Moderne paver»

St. Olav — katolsk kirkeblad — har startet en serie om de moderne paver, basert på mandagsimpulsene i Vatikanradioen, ved pater Ole Martin. Her følger den første artikkelen, den ble trykket i 3/2014.

St.Olav kirkeblad

Mye å lese i siste nummer av St. Olav, med fordypninger, reportasjer, nyhetsmeldinger m.m. Ta kontakt for å bestille et abonnement eller gi en gave til bladet. Bladet sendes forøvrig alle registrerte katolske husstander.

Vårens helligkåring av Johannes XXIII og Johannes Paul II kan være en god anledning til å se nærmere på rekken av moderne paver. Hvem var de, og hvordan arter det seg, det embedet de bekledde?

Da den folkekjære og karismatiske pave Johannes Paul II døde, regnet mange med at deltagelsen ved pave­lige arrangementer ville synke. Da den reserverte Joseph kardinal Ratzinger ble valgt til pave, vant denne antagelse ytterligere oppslutning. Disse spådom­mer gikk ikke i oppfyllelse. Strømmen av troende til de pavelige liturgier og arrangementer i Rom ble ikke merk­bart svekket under Benedikt XVIs pon­tifikat. Og siden pave Frans ble valgt, er strømmen blitt meget sterkere.

Ikke ekte pilegrimer?
Kritiske røster utenfor Kirken vil kan­ skje anføre at man bør skille mellom pilegrimer og turister, og at Paven til­ trekker seg like mange av de sistnevn­ te som de førstnevnte. Det er mulig, men det rause Rom tar imot kreti og pleti. Kirken kjenner til hele spekteret av menneskets religiøse gråtoner. Å sette skarpe og fordømmende sort/ hvite skiller mellom mennesker, må de fundamentalistiske ateister gjerne få beholde sitt monopol på. Kirken skiller riktignok skarpt mellom godt og ondt, sannhet og løgn, Gud og djevelen, men vet at de fleste mennesker ikke fullt og helt står på den ene eller andre side i denne kampen.

Continue reading